I 1890-årene vokste dessuten den vitalistiske bevegelsen frem. Her ble solen og lyset dyrket som en livgivende kraft som gjennomstrømmer verden. Anna Ancher har ikke tidligere vært forbundet med vitalismen, kanskje fordi den gjerne betraktes som en maskulin bevegelse. I billedkunsten får lyset gjerne også en åndelig betydning – som et bilde på noe oversanselig eller et guddommelig nærvær. Når det gjelder Anna Ancher, blir likevel en slik religiøs dimensjon raskt avfeid. Tradisjonelt blir hun plassert som en del av det moderne gjennombruddet hvor fokus på vitenskapen står sentralt.
Kanskje er det likevel ikke så entydig. Når vi nå drar inn disse ulike perspektivene på lyset, åpnes det for en forståelse av hvordan Anna Anchers maleri kan forene lyserfaringen som sansning med en undersøkelse av lyset som en åndelig dimensjon.